Vår historie
Kjell Aukrust;
«Mor het Walmsnæss og kom fra gården Bjørnstad i Åmot»
Det ligger i navnet. Bjørnstad ble etablert engang i vikingtiden for cirkja 1.000 år siden. Den første bonden het nok Bjarnar eller Bjørnar. Så gårdsnavnet betyr rett og slett Bjørn sitt sted.
Over hele gården ligger det spor etter jernutvinning og dyregraver. Under svartedauen lå gården øde i mange år.
For over 160 år siden gikk Aasmund Olavsson Vinje gjennom Østerdalen – på veg til kongekroninga i Trondheim. Fotturen resulterte i Vinjes berømte bok - «Ferdaminne». En kveld kom han inn på Bjørnstad til bestefaren til forfatteren Oscar Bjørnstad (med tilnavnet Bjørn Fra landet). Slik skildrer han det:
«Ein kveld kom han inn på Bjørnstad i Åmot hos bestefaren min - Oluf Eriksen Bjørnstad. Vinje presenterte seg ikke. Hossen kunne da bestefar vite at denne karen med staven og skreppa var juridisk konsulent, med laudabilis - en berømt dikter - og det merkelige bladet Dølens redaktør ? Nei, det skal en ikke forlange lell. Etter kveldsmaten satt Vinje og bestefar og pratet i stua. Vinje spaserte opp og ned på golvet. På bordet lå noen eksemplar av Dølen. Vinje tok opp et nummer og så på det - han tykte nok det var hugsamt at bestefar var abonnent. "Jaha", sa bestefar, "ta er it arti bla det - det heter Dølen - det kjem ut i Krestiania - det er in raring som heter Vinje som gir ut ta". Vinje sa ingen ting. Somme vil kanskje si at det var da fælt da at bestefar din skulle kalle Vinje en tulling. Det gjorde han slettes ikke. På åmotmålet betydde raring en orginal! – en som ikke var som de andre.»
Bjørn fra landet flyttet til Stor Elvdal 11 år gammel, med familien sin.
Slekta Walmsnæss har drevet Bjørnstad siden 1863.
Dagens bruker er femte generasjon på gården.
De første het Per og Larine Walmsnesset, nestemann het Carsten Pedersen Walmsnæss, som var gift med Eline. Hans eldste sønn Per, tok over sammen med Ingrid i 1922, før hans sønn Carsten tok over igjen i 1963 sammen med Anne Kristine Koht.
Dagens drivere er Lucy og, ja du gjettet riktig, Per Walmsnæss.
Kjell Aukrust var en hyppig gjest på gården siden moren hans var søsteren til Per og svigerinne til Ingrid.
Som han skriver i boka «Slip ham inn»:
«Mor het Walmsnæss og kom fra gården Bjørnstad i Åmot»
Hos Carsten og Anne Kristine var sambygdingen, trubaduren, og visesangeren Vidar Sandbeck og kona hyppige gjester.
Nåværende bruker, Per, hadde timer i fiolinspilling hos Sandbeck i bytte for egg. Noen stor fiolinist ble Per ikke.
Det ble mest prat og gitarspilling.
Gården er i ferd med å lage sitt eget miljøregnskap, og planlegger tiltak for å bli så miljønøytrale som mulig. Ikke minst ved å produsere eget kraftfôr laget på bygg.
Oljefyringen ble for mange år siden bytta ut med varmepumpe med jordvarme som varmer flere bygg på gården. Det er planlagt med solcelle og andre miljøtiltak.
Skogen binder cirka 70.000 tonn co2 i året og har indeks 90 i Carbontall.
Sauene som beiter på sætra bidrar også til å redusere det miljøavtrykket som oppstår gjennom husdyrholdet og gressproduksjonen.
Med bakgrunn i funn av sjeldne planter i en bekkedal og særegen høyereliggende gammelskog av gran, har vi fredet i alt cirka 3.000 daa skog. Her skal det ikke drives skogsdrift.
Disse områdene kalles Gita naturreservat og Gitvola og Nordre Kletten Naturreservat.
På jordene er det soner tilrettelagt for pollinerende insekter, noe som også biene på gården setter pris på.
Klimaregnskap
Vi tar klimaet på alvor
All Videos
Inn i framtiden
Vår visjon:
Bjørnstad gård i 1.000 år til!
Med bakgrunn i historien og et behov for å ivareta kulturlandskapet, driver gården med sau av typen gammelnorsk spæl.
Dette er en rase som har aner tilbake til vikingtiden. Med andre ord er det god grunn til å anta at denne rasen er godt kjent på gården.
Gammelnorsk spæl er hardføre og nøysomme og i beitet de går i om sommeren bugner det av urter og saftig gress, som gir topp kvalitet på kjøttet.
Vi har brune bier, som også har aner tilbake til vikingtiden.
De er noen skikkelige råtasser som lager en fantastisk honning av selje, bringebær og skogsbær.
I skogen beiter elg, hjort, rådyr og en og annen rein.
Det finnes masse hare, og og skogsfugl som storfugl, orrfugl og jerpe.
I skogen finnes flere sætre og skogskoier som kan leies for reakreasjon eller brukes til jakt.